Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

forbryte

forbryta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘bryte sund, krenkje’; av for- (2 og bryte

Tyding og bruk

miste noko på grunn av at ein bryt lova
Døme
  • forbryte retten sin;
  • forbryte gods

Faste uttrykk

  • forbryte seg
    gjere noko ulovleg
Artikkelside

forbryte seg

Tyding og bruk

gjere noko ulovleg;
Sjå: forbryte
Artikkelside

forsynde seg

Tyding og bruk

gjere gale, forbryte seg, misfare seg, synde;
Sjå: forsynde
Døme
  • forsynde seg mot lovene
Artikkelside

forgjere seg

Tyding og bruk

misgjere seg, ta feil;
forbryte seg;
ta livet av seg;
Sjå: forgjere
Artikkelside

forsynde

forsynda

verb

Opphav

av synd

Faste uttrykk

  • forsynde seg
    gjere gale, forbryte seg, misfare seg, synde
    • forsynde seg mot lovene
Artikkelside

forgjere

forgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fyrirgera

Tyding og bruk

  1. skade eller skape om med trolldom;
    jamfør forgjord (1)

Faste uttrykk

  • forgjere seg
    misgjere seg, ta feil;
    forbryte seg;
    ta livet av seg
Artikkelside

forbrytar

substantiv hankjønn

Opphav

av forbryte

Tyding og bruk

Artikkelside