Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forankre

forankra

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og anker (1

Tyding og bruk

  1. feste med anker (1, 1)
    Døme
    • forankre ein båt
  2. binde saman med bolt eller jernkonstruksjon
    Døme
    • forankre ein vegg
  3. i overført tyding: gje rotfeste (1;
    Døme
    • forankre avgjerder i folket;
    • vere forankra i tradisjonen

tjore

tjora

verb

Opphav

norrønt tjóðra

Tyding og bruk

  1. binde med tjor
    Døme
    • stå, vere tjora
  2. Døme
    • tjore noko fast;
    • tjore båthuset til knausen

forankring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • plattforma må ha tilstrekkeleg forankring
  2. i overført tyding: det å forankre (3);
    Døme
    • ha forankring i miljøet;
    • lokal forankring