Avansert søk

169 treff

Nynorskordboka 169 oppslagsord

flate 3

flata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gjere flat
Døme
  • flate av kanten;
  • kurva flatar seg ut

flate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flati, flata

Tyding og bruk

  1. flat mark, slette
    Døme
    • ungane leika nedpå flata
  2. flat del eller side av noko;
    flatt felt eller område
    Døme
    • vi må desinfisere alle flatene
  3. Døme
    • sende i alle flater

flate 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flati

Tyding og bruk

flat mark, slette

flat 2

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Tyding og bruk

  1. lite eller ikkje skrånande;
    Døme
    • flat mark;
    • eit bygg med flatt tak;
    • ein flat veg;
    • tomtene ligg i flatt terreng;
    • sende ei flat pasning
    • brukt som adverb
      • garden ligg flatt og fint
  2. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • ein båt med flat botn;
    • ho sette seg på den flate steinen;
    • løpe ned den flate skråninga;
    • flat som ei fjøl;
    • slå med flat hand
  3. tynn og brei;
    skiveforma
    Døme
    • ei lita flat pakke
    • brukt som adverb
      • bli klemd flat;
      • slå nokon flat
  4. Døme
    • han vart flat da vi avslørte han
  5. Døme
    • ein flat vits
  6. med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning;
    til skilnad frå hierarkisk
    Døme
    • den flate strukturen i mange norske verksemder;
    • dei fekk flatare organisering på avdelinga
  7. om avgift, skatt eller liknande: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats;
    til skilnad frå progressiv (2)
    Døme
    • flat skatt;
    • flat skattlegging;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandra rente over eit visst tidsrom
  • flatt batteri
    batteri som er utladd
  • flatt dekk
    dekk (på køyretøy) utan luft i
  • ikkje fem flate øre
    ingen ting
    • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar

vindaugsflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla flate av ei eller fleire (samanhengande) glasruter
Døme
  • leilegheita har om lag åtte kvadratmeter med vindaugsflate

snittflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. flate som kjem fram når noko er skore opp
    Døme
    • skjer tvers igjennom slik at det blir mogleg å sjå snittflata
  2. i matematikk: flate som kjem fram ved (tenkt) snitt (3, 3) gjennom geometrisk figur

snittebønne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyrka hagebønne med breie, flate, lange skolmar som ein snittar opp

snitt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjere’; av lågtysk sniden

Tyding og bruk

  1. det å snitte eller skjere av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering;
    Døme
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
  3. teikning eller skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei;
    Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt;
    • eleven har karakterar langt over snittet
  5. måte som noko er skore opp eller gjort på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført tyding: måte som noko fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Døme
    • ein kriminalroman av gammalt snitt;
    • denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
  7. bilete skore ut i tre;
  8. reiskap til å lage gjenge med;
  9. påfunn, knep (1), prette
    Døme
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snittet
    todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
  • sjå sitt snitt
    sjå eit godt høve;
    lure seg til
    • det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe;
    • eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang

flæe 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

flatfil

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fil (1 med flate sider