Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
161 treff
Nynorskordboka
161
oppslagsord
flate
3
III
flata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere flat
Døme
flate av kanten
;
kurva flatar seg ut
Artikkelside
flate
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flati, flata
Tyding og bruk
flat mark, slette
Døme
ungane leika nedpå flata
flat del
eller
side av noko
;
flatt felt eller område
Døme
vi må desinfisere alle flatene
som etterledd i ord som
endeflate
handflate
vassflate
i geometri:
overflate
(1)
,
yte
(
1
I
, 3)
sendeflate
Døme
sende i alle flater
Artikkelside
flate
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flati
Tyding og bruk
flat mark, slette
Artikkelside
flat
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
flatr
Tyding og bruk
lite
eller
ikkje skrånande
;
vassrett
(
2
II)
,
horisontal
(
2
II)
Døme
flat mark
;
eit bygg med flatt tak
;
ein flat veg
;
tomtene ligg i flatt terreng
;
sende ei flat pasning
brukt som adverb
garden ligg flatt og fint
utan store forhøgningar eller fordjupingar
;
jamn
(1)
,
slett
(
3
III
, 1)
,
plan
(
3
III)
Døme
ein båt med flat botn
;
ho sette seg på den flate steinen
;
løpe ned den flate skråninga
;
flat som ei fjøl
;
slå med flat hand
tynn og brei
;
skiveforma
Døme
ei lita flat pakke
brukt som adverb
bli klemd flat
;
slå nokon flat
forlegen
,
brydd
,
flau
(2)
Døme
han vart flat da vi avslørte han
platt
,
åndlaus
,
banal
Døme
ein flat vits
med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning
;
til skilnad frå
hierarkisk
Døme
den flate strukturen i mange norske verksemder
;
dei fekk flatare organisering på avdelinga
om avgift, skatt
eller liknande
: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats
;
til skilnad frå
progressiv
(2)
Døme
flat skatt
;
flat skattlegging
;
flate avgifter
Faste uttrykk
flat rente
uforandra rente over eit visst tidsrom
flatt batteri
batteri som er utladd
flatt dekk
dekk (på køyretøy) utan luft i
ikkje fem flate øre
ingen ting
det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside
åre
2
II
,
år
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
æðr
Tyding og bruk
kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp
;
kar
(
2
II
, 3)
som etterledd i ord som
blodåre
pulsåre
i
botanikk
: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
veg med mykje ferdsle
som etterledd i ord som
innfartsåre
trafikkåre
evne
(
1
I)
,
anlegg
Døme
ha ei poetisk
åre
kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
;
jamfør
vassåre
gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
som etterledd i ord som
gullåre
malmåre
smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
Døme
marmor med mørkare årer
hol ribbe i insektveng
Artikkelside
plattform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
plat
‘flat’ og
forme
‘form’
Tyding og bruk
stor konstruksjon som er bygd for utvinning av olje og gass til havs
som etterledd i ord som
boreplattform
bustadplattform
oljeplattform
opphøgd flate til å stå på eller setje noko på
;
perrong
,
rampe
(2)
Døme
plattforma på jernbanestasjonen
grunnlag, utgangspunkt
;
program
(5)
Døme
ei politisk plattform
i IT: maskinvare eller programvare som kan nyttast til eit visst avgrensa sett av program, applikasjonar, innhald
og liknande
Døme
digitale plattformer som mobil og nettbrett
Artikkelside
trykk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
trykkje
(1)
;
kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt
eller liknande
;
press
(
2
II
, 1)
Døme
trykket mot underlaget
;
det er dårleg trykk på springvatnet
;
kjenne eit trykk for brystet
som etterledd i ord som
akseltrykk
blodtrykk
handtrykk
lufttrykk
stor interesse
;
pågang
Døme
det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen
;
no blir det full trykk på treninga
;
få meir fart og trykk på arbeidet
påtrykk
,
press
(
2
II
, 2)
Døme
gje etter for trykket
framheving av ei staving ved fonetiske middel
;
aksent
(1)
Døme
ordet har trykk på første staving
framheving av eit ord i eit utsagn
Døme
ho legg trykk på ordet «veldig»
teknikk for å
trykkje
(5)
tekst
eller
bilete
Døme
ulike teknikkar innan trykk og måling
bilete som er trykt
som etterledd i ord som
djuptrykk
silketrykk
mindre, trykt publikasjon
;
prent
;
jamfør
særtrykk
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veggr
;
samanheng
med
vidje
Tyding og bruk
loddrett flate som skil mellom rom
;
loddrett avgrensing av ein bygning utetter
Døme
døra i veggen mellom stova og kjøkkenet
;
veggene på huset var raudmåla
;
skodda var tjukk som ein vegg
;
slikt snakk må ikkje kome utom veggene
;
renne hovudet mot veggen
–
møte uovervinnelege hindringar
;
framlegget er bort i veggene, bort i staur og vegger
–
meiningslaust
;
sjå bort i femte veggen
–
sjå tomt framfor seg
(loddrett) side(flate)
Døme
bukvegg
;
fjellvegg
;
sylindervegg
Faste uttrykk
møte veggen
brått gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
setja til veggs
stogga med overtydande argument
vegg i vegg
ved sida av kvarandre
vi har budd vegg i vegg heile livet
;
han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside
vater
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
vaterpass
Tyding og bruk
instrument som syner om ei flate er
vassrett
(
2
II)
(eller
loddrett
(1)
)
;
vaterpass
vassrett stilling
Faste uttrykk
i vater
i
vassrett
(
2
II)
stilling
montere taket heilt i vater
i (mental) balanse
han trong måndagen for å kome seg i vater etter helga
ute av vater
ikkje lenger i
vassrett
(
2
II)
stilling
benken er litt ute av vater
i (mental) ubalanse
han var heilt ute av vater da kona drog
Artikkelside
snitt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
av
,
lågtysk
sniden
,
tysk
schneiden
‘skjere’
;
samanheng
med
snide
Tyding og bruk
det å snitte, skjere (snøgt) av
eller
inn i noko
;
kutt
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
Døme
lengdesnitt
;
tverrsnitt
;
granske snittet der greina var avsaga
;
snittet på ei bok
–
dei reinskorne bladkantane
teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning
og liknande
)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
bilete, figur skore(n) ut i tre
Døme
tresnitt
reiskap til å lage gjenge med
Døme
gjengesnitt
måte som noko er skore opp
eller
laga på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
:
ein kriminalroman av gammalt snitt
knep
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
grep
,
handlag
ha eit eige snitt med noko
høve
(
1
I)
sjå sitt snitt til å gjere noko
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100