Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

etternølar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

person som kjem etter dei andre, som ventar med å gjere noko eller bestemme seg;
Døme
  • vi må stoppe og vente på etternølarane

sinke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

bokmål; same opphav som seinke

Tyding og bruk

person som står til atters åndeleg;
Døme
  • han var ei sinke på skulen;
  • Pål er god i skyting, men han blir reine sinka mot Else