Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

erm

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ermr; av arm (1

Tyding og bruk

stykke av klesplagg som dekkjer (ein del av) armane;
Døme
  • ei skjorte med korte ermar;
  • kjolen har lange ermar

Faste uttrykk

  • brette opp ermane
    gjere seg klar til innsats

raglanerm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erm som har eit kileforma stykke frå armhole til halsopning, utan skuldersaum;

pufferm

substantiv hokjønn

Opphav

av puff (1

Tyding og bruk

kort og vid erm med puff (1;
Døme
  • barnekjole med puffermar

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erm’; av latin manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. brei linning nedst på ei erm
    Døme
    • ei skjorte med stiva mansjettar
  2. hylster, krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støyte nokon på mansjettane
    fornærme nokon

jakkeerm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erm på jakke;

brette opp ermane

Tyding og bruk

gjere seg klar til innsats;
Sjå: erm

halverm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erm på klesplagg som rekk litt nedom olbogen

ermelinning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

trøyeerm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erm på trøye

skjorteerm, skjorterm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erm på skjorte
Døme
  • lange skjorteermar;
  • gå i skjorteermanegå utan jakke