Avansert søk

14383 treff

Nynorskordboka 14383 oppslagsord

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: vera

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    1. eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle

tverre 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på tverre
    1. på tvers (meir eller mindre) av lengderetninga
      • vinden kjem på tverre;
      • bilen stod på tverra i vegen
    2. i fiendtleg forhold
      • dei er på tverre med naboen;
      • han la seg på tverra
    3. på feil måte;
      galt, skeis;
      på tverke
      • denne dagen gjekk heil på tverre;
      • kampen gjekk på tverra

tilbakelent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som lener kroppen bakover;
    som kviler med å lene kroppen tilbake, til dømes mot eit ryggstø;
    til skilnad frå framoverlent (1)
  2. i overført tyding: som er roleg eller uformell;
    til skilnad frå framoverlent (2)
    Døme
    • ei passiv og tilbakelent haldning

tidsvindauge, tidsvindauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avgrensa periode da det er mogleg å gjere noko (før det er for seint)
Døme
  • det er eit kort tidsvindauge for å evakuere innbyggjarane

tidsspenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utstrekning i tid;
omfang i tid;
Døme
  • det er eit tidsspenn på ti år mellom dei to hendingane

tidslinje, tidsline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kronologisk oversikt over viktige hendingar i eit forløp, til dømes i form av år eller datoar som er markerte som punkt på ei linje

tidfesting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å slå fast kor gammalt noko er, eller kva tid noko skal hende eller har hendt

tidsspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. spørsmål som gjeld tid
    Døme
    • komiteen har ikkje teke stilling til tidsspørsmålet
  2. i ubunden form eintal: det at ein veit at noko kjem til å hende, men ikkje nøyaktig kva tid
    Døme
    • det er berre eit tidsspørsmål før renta går opp

tilbakeføre

tilbakeføra

verb

Opphav

jamfør føre (4

Tyding og bruk

  1. føre tilbake;
    sende noko tilbake til utgangspunktet
    Døme
    • tilbakeføre ubrukte midlar til staten
  2. setje noko tilbake i opphavleg stand
    Døme
    • bygninga er restaurert og tilbakeført til slik ho var på 1800-talet

tigerhai

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hai som er gråbrun med mørke striper, og som kan gå til åtak på menneske;
Galeocerdo cuviei