Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
338 treff

Nynorskordboka 338 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen
Artikkelside

tidvasskraftverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kraftverk som lagar om energien i tidvatnet til elektrisk kraft
Artikkelside

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. det å setje seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Døme
    • gjere motstand mot noko;
    • møte motstand;
    • få uventa motstand;
    • gje seg utan motstand;
    • passiv motstand
  2. komponent i ein straumkrins
    Døme
    • kople inn ein motstand
  3. i fysikk: kraft som motverkar ei rørsle;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands veg
    enklaste måte
    • ho valde minste motstands veg
Artikkelside

jordfeilstraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk straum som lagar seg kring ein uisolert leiar i jord
Artikkelside

jordfeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil på isolasjonen mellom ein leiar (3) med spenning og jordinga i eit elektrisk anlegg
Artikkelside

vaffeljern, vaffeljarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøkenreiskap av to hengsla jernplater med rutemønster på innsidene til å steikje vaflar med
Døme
  • elektrisk vaffeljern
Artikkelside

tennmekanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mekanisk eller elektrisk innretning som får ei fenghette eller ein detonator til å gå av
  2. mekanisme som blir brukt til å tenne (1, 3) ei eksplosiv ladning med
Artikkelside

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Tyding og bruk

  1. få noko til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Døme
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Døme
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Døme
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Døme
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Døme
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    1. starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    2. bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna
Artikkelside

tennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. apparat til å tenne (1, 1) på med
    Døme
    • tennar til sigarettar
  2. innretning som ein bruker for å få eksplosiv til å gå av;
    Døme
    • elektrisk tennar
Artikkelside

straumutkopling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utkopling av elektrisk straum
Døme
  • straumutkoplinga skuldast ein feil på linjenettet
Artikkelside