Avansert søk

48 treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

elektrisitet

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom tysk, frå fransk, opphavleg av nylatin; jamfør elektrisk

Tyding og bruk

  1. energiform som kjem av overskot eller underskot på elektron;
    elektrisk straum
    Døme
    • negativ elektrisitet;
    • bruke elektrisitet til oppvarming;
    • Noreg eksporterer overskot av elektrisitet
  2. i overført tyding: spenning (1, 3) eller uro
    Døme
    • elektrisiteten i kysset

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. heller sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. væske eller gass som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. jamn og rikeleg mengd;
    Døme
    • ein straum av bilar;
    • få ein straum av klager;
    • ein straum av ord;
    • ein straum av folk
  5. elektrisitet (1) (som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar

Faste uttrykk

  • følgje med straumen
    følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    gå mot rådande oppfatning
  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person

statisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i fysikk: som gjeld jamvekt (1);
    motsett dynamisk (1)
  2. Døme
    • statisk muskelarbeid;
    • ein statisk tilstand;
    • statiske lokalsamfunn

Faste uttrykk

  • statisk elektrisitet
    elektrisitet som skriv seg frå friksjon
  • statisk sans

leie 3

leia

verb

Opphav

norrønt leiða, kausativ til lide

Tyding og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i handa eller i eit band
    Døme
    • leie eit barn;
    • dei leier kvarandre
  2. føre i ei viss lei
    Døme
    • leie kloakken ut i sjøen;
    • ho leidde samtala inn på eit nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • eit leiande spørsmål
  3. stå i spissen for;
    vere leiar for
    Døme
    • leie eit firma
    • brukt som adjektiv:
      • ha ei leiande stilling
  4. føre vidare elektrisitet eller varme
    Døme
    • vatn leier elektrisitet
  5. vere først i ei tevling
    Døme
    • nordmannen leidde med fem sekund

Faste uttrykk

  • leie an
    gå først
    • leie an i utviklinga
  • leie ut
    dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel;
    utleie

leiar

substantiv hankjønn

Opphav

i tydinga ‘avisartikkel’ frå engelsk leader; av leie (3

Tyding og bruk

  1. person som leier noko;
    Døme
    • leiaren av ei verksemd
  2. avisartikkel som står på fast plass, og som gjev uttrykk for det redaksjonelle synet i ei sak
  3. stoff eller lekam som leier varme eller elektrisitet
    Døme
    • kopar er ein god leiar
  4. kanal eller liknande som leier noko

Faste uttrykk

  • dagleg leiar
    yrkestittel for person som står ansvarleg for drift og leiing av ei verksemd
  • parlamentarisk leiar
    person som leier ei partigruppe i nasjonalforsamlinga

lade 2, la 2

lada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

  1. fylle med ammunisjon
    Døme
    • lade kanonar;
    • børsa er ladd
  2. fylle med elektrisk energi
    Døme
    • lade mobilen;
    • ho har ladd batteriet
  3. i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
    Døme
    • det tomme huset var ladd med uhyggje
    • brukt som adjektiv
      • eit negativt ladd ord
  4. leggje i lad (1) (og leggje i løa)
    Døme
    • lade ved;
    • dei ladde kornet
  5. forelda: laste (1, 1)
    Døme
    • lade eit skip

Faste uttrykk

  • lade opp
    • fylle med elektrisk energi
      • lade opp bilen
    • førebu seg og samle krefter;
      finne ny energi (3)
      • dei ladde opp til landskampen
  • lade ut
    tømme eller bli tømt for elektrisitet
    • batteriet er ladd ut

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det å slutte frå ei rekkje einskildtilfelle til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk straum i ein leiar ved å endre magnetfeltet rundt
    Døme
    • elektrisk induksjon
  3. i biologi: det at visse celler eller stoff, særleg under fosterutviklinga, utløyser ein bestemt vekst hos visse andre celler eller gjer at visse andre stoff blir laga
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til ein ønskt respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å endre den magnetiske fluksen (1 gjennom ein straumkrins
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utvikla på overflata av ein leiar (3) når leiaren blir plassert i eit elektrostatisk felt

forsyne

forsyna

verb

Opphav

av forsyn opphavleg ‘syte for’

Tyding og bruk

bu ut, ruste ut, utstyre
Døme
  • forsyne båten med segl;
  • forsyne byen med elektrisitet;
  • eg er godt forsynt med klede

Faste uttrykk

  • forsyne meg
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • no er forsyne meg bilen borte!
    • eg begynte forsyne meg å tru!
  • forsyne seg
    ta til seg (noko), særleg av mat og drikk
    • forsyn dykk!
    • han forsyner seg godt av maten

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

transduser

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk transducer; av latin transducere ‘overføre’

Tyding og bruk

apparat som omset ei energiform frå eitt system til eit anna, til dømes frå lyd til elektrisitet