Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ekstrem 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin extremus ‘ytst’; samanheng med ekstra

Tyding og bruk

ytterpunkt (2), absolutt motsetning
Døme
  • innslag frå begge ekstrem av den politiske fløya;
  • ho vaklar mellom ekstrema

ekstrem 2

adjektiv

Opphav

same opphav som ekstrem (1

Tyding og bruk

  1. som ligg mot yttergrensa av det normale eller moglege;
    heilt uvanleg, spesiell
    Døme
    • ekstreme vilkår;
    • i ekstreme tilfelle
  2. Døme
    • motarbeide ekstrem nasjonalisme;
    • ha ekstreme standpunkt
    • brukt som adverb:
      • det var ekstremt vanskelege forhold

nanisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk nanos ‘dverg’

Tyding og bruk

ekstrem grad av liten kroppsvekst (høgd under om lag 145 cm for menn og 135 cm for kvinner)

eldstorm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekstrem vind ved bakken mot eit brannområde
Døme
  • husa vart slukt av hissig eldstorm

hardcore

adjektiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

svært dedikert eller engasjert;
ekstrem, ihuga
Døme
  • hardcore fans;
  • spele hardcore punk;
  • eg er ingen hardcore tradisjonsberar

ytterleggåande

adjektiv

Tyding og bruk

som har eit særs vidtgåande, umoderert standpunkt;
ikkje måtehalden, strid, ekstrem (2
Døme
  • ytterleggåande aktivistar;
  • ytterleggåande standpunkt