Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1588 treff
Nynorskordboka
1588
oppslagsord
eg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
substantivering av
eg
(
2
II)
Tyding og bruk
eins eigen person
;
eins eigenlege karakter eller personlegdom
;
sjølv
(
1
I)
;
ego
(
1
I)
Døme
eget og omverda
;
mitt tidlegare eg
;
finne sitt sanne eg
forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
Døme
det lyriske eget
Faste uttrykk
mitt andre eg
den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
avsløre sitt andre eg
eins
alter ego
mitt betre eg
den moralske delen av personlegdomen
;
det gode i ein person
mitt betre eg overvann mitt svakare
Artikkelside
eg
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
ek
,
akkusativ
mik
Tyding og bruk
1.
person
eintal
, brukt av talaren
eller
skrivaren om seg sjølv;
jamfør
min
(
1
I)
Døme
eg tek med meg boka mi
;
det er berre eg
;
du er større enn eg (el. meg)
;
du er meg ein luring
;
trøyste meg!
arme meg!
Artikkelside
sprint
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
sprinte
Tyding og bruk
rask løping
Døme
eg liker gonge betre enn sprint
løp over kort distanse, til dømes i friidrett, sykling, på ski eller skeiser
;
jamfør
kortdistanse
(1)
Døme
vere best i sprint
Artikkelside
sprek
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sprækr
‘livleg’
;
samanheng
med
sprake
(
2
II)
Tyding og bruk
i god fysisk form
;
spretten, sterk, spenstig
Døme
han var sprekare da han var ung
;
ho er
sprek
for alderen
brukt som adverb:
det var
sprekt
gjort
med god helse
;
frisk
Døme
eg var sjuk, men er sprek igjen no
kraftig og rask
Døme
ein
sprek
sportsbil
Artikkelside
gøyme
2
II
gøyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geyma
;
av
gaum
opphavleg
‘gje akt på’
Tyding og bruk
plassere
eller
ha på ein trygg stad
;
ta vare på
Døme
han har gøymt unna litt pengar
;
desse papira er ikkje noko å gøyme på
;
ho gøymde orda i hjartet
dekke til
;
plassere på ein hemmeleg stad
;
skjule
(1)
Døme
vi må gøyme sjokoladen til laurdag
;
eg gøymer boka under puta
;
han gøymde andletet i hendene
;
kven gøymer seg bak maska?
vi må gøyme oss
Faste uttrykk
gøyme seg bak
bruke ein ting som påskot for å unngå noko
;
unnskylde seg med
ho gøymde seg bak teieplikta
;
du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside
spekulere
spekulera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
, av
specere
‘sjå’
Tyding og bruk
gruble
,
grunde
,
fundere
(2)
Døme
kva er det du spekulerer på?
eg vil ikkje spekulere over kvifor det ikkje vart meg
plassere pengar eller drive forretningar for å utnytte konjunktursvingingane til eiga vinning
Døme
spekulere på bustadmarknaden
Faste uttrykk
spekulere i
investere
(1)
i noko med forventing om rask forteneste
spekulere i skipsaksjar
utnytte til økonomisk
eller
anna
vinning
(1)
spekulere i folks lettsinn
Artikkelside
sist av alt
Tyding og bruk
framfor alt ikkje
;
helst ikkje
;
Sjå:
sist
Døme
det var no det eg sist av alt ville
Artikkelside
sist
3
III
adverb
Opphav
norrønt
sízt
,
opphavleg
superlativ
av
síð
‘seint’
,
n
eintal
av
sist
(
1
I)
;
jamfør
sidan
(
2
II)
Tyding og bruk
etter noko anna
;
seinast
;
motsett
først
(
3
III)
Døme
kome sist av alle
mot slutten
Døme
sist i september
lengst bak
;
attarst, til slutt
Døme
stå sist i rekkja
dårlegast
Døme
bli sist i tevlinga
som går nærmast føre
Døme
de gjekk same vegen som sist
Faste uttrykk
sist av alt
framfor alt ikkje
;
helst ikkje
det var no det eg sist av alt ville
sist, men ikkje minst
til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
takk for sist
brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
til sjuande og sist
heilt til slutt
Artikkelside
sist
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
som kjem til slutt
Døme
gå siste året på skulen
;
siste frist
;
sende ei siste helsing
brukt som substantiv:
ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
bruke siste mjølet
dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet
eller liknande
Døme
siste sort
som går nærmast føre
;
førre
Døme
sist veke
;
takk for siste brevet ditt
Faste uttrykk
den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den siste til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy
;
liggje for døden
syngje på siste verset
gå mot slutten
Artikkelside
i utgangspunktet
Tyding og bruk
Sjå:
utgangspunkt
til å begynne med
;
i starten av
Døme
rørsla er i utgangspunktet sosialistisk
som grunnprinsipp
Døme
i utgangspunktet er eg samd med deg
;
i utgangspunbktet skal butikkar ha stengt søndagar
Artikkelside
1
2
3
…
159
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
159
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100