Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
829 treff
Nynorskordboka
829
oppslagsord
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
dy
2
II
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
dy seg
halde seg, la vere,
bare seg
eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside
leikedyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leiketøy
(1)
forma som eit dyr
Artikkelside
stoppe ut
Tyding og bruk
fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin
;
preparere
(2)
;
Sjå:
stoppe
Døme
stoppe ut fuglar og dyr
Artikkelside
stoppe
2
II
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoppa
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
fylle ei opning eller eit holrom med noko
;
dytte
(
2
II)
,
stappe
(
2
II
, 1)
Døme
stoppe pipa
fylle med
stopp
(
1
I)
Døme
stoppe møblar
brukt som adjektiv:
ein stoppa lenestol
reparere med nål og tråd
;
bøte
(1)
Døme
stoppe strømper
Faste uttrykk
stoppe ut
fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin
;
preparere
(2)
stoppe ut fuglar og dyr
Artikkelside
stinkdyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dyr som sprøyter ut illeluktande væske
;
skunk
Artikkelside
halalkjøt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjøt av dyr som er slakta etter islamsk ritual
;
jamfør
halal
Artikkelside
fossil
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nylatin
;
av
fossil
(
2
II)
Tyding og bruk
avtrykk i stein eller jordlag av dyr eller plante frå fortida
;
forsteining
(2)
Døme
fossil av dyr og planter
i overført tyding: svært gammal person
;
person med forelda synspunkt
Døme
ungdomen synest eg er eit fossil
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunga
f
;
samanheng
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Tyding og bruk
beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Døme
sleikje med tunga
;
kjenne etter med tunga
tunge
(
1
I
, 1)
av dyr som matrett
Døme
smørbrød med tunge
som etterledd i ord som
oksetunge
torsketunge
tunge
(
1
I
, 1)
som talereiskap
Døme
eg vil ikkje ta ordet på tunga
;
ha skarp tunge
;
tøyme tunga si
språk
,
tungemål
Døme
framand tunge
;
norsk tunge
noko som liknar ei
tunge
(
1
I
, 1)
Døme
breen endar i ei tunge nedover dalen
;
kjolen hadde tunger i halslinninga
;
tunge i ein pens
;
tunga i kilenota
som etterledd i ord som
bretunge
eldtunge
landtunge
tiriltunge
Faste uttrykk
bite seg i tunga
uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
eg kunne ha bite meg i tunga
dansk tunge
fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
ha på tunga
nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
eg har det på tunga
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre
;
seie motstridande ting
tunga på vektskåla
det som kan avgjere ei sak
han røysta nei og vart tunga på vektskåla
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside
1
2
3
…
83
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
83
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100