Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

dorsk

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein blir dorsk i varmen

indolent

adjektiv

Opphav

av seinlatin indolens ‘kjenslelaus’

Tyding og bruk

Døme
  • katta låg indolent i sola;
  • under den indolente overflata var ho svært ambisiøs

inerti

substantiv hankjønn

Opphav

av latin inertia, av iners; jamfør inert

Tyding og bruk

  1. det å vere dorsk;
    Døme
    • det er ein viss interti i samfunnsutviklinga
  2. i fysikk: tregleik (2)

himle 1

himla

verb

Opphav

jamfør norrønt híma ‘vere sløv eller dorsk, somle’; vel av him og hime (1

Tyding og bruk

  1. vere som i halvsøvn;
    vere tankelaus
    Døme
    • du må ikkje himle deg vekk!

dvask

adjektiv

Opphav

av tysk dwatsch ‘dvask, tverr’; jamfør lågtysk dwatsch ‘galen, dum’

Tyding og bruk

Døme
  • slapp og dvask

tykkelaus

adjektiv

Opphav

norrønt þykkjulauss

Tyding og bruk

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå

såpekokar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som lagar såpe (1, 2)
  2. dorsk (og duglaus) person;

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn, motsett vake (2, 1)
    Døme
    • sove som ein steinsove tungt;
    • sove middagta seg ein lur etter middag;
    • sove bort tidaspille (med soving);
    • sove over (seg)forsove seg;
    • sove ut rusen
    • i presens partisipp:
      • ikkje kome sovande til nokoikkje utan hardt arbeid
  2. vere dorsk, sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
    • ikkje vere i bruk
      • lova har sove sidan 1930
  3. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • sove inn
    sovne, døy
  • sove på
    tenkje over (noko) (eigenleg til neste dag)
  • sove ut
    kvile, styrkje seg med soving

sløv

adjektiv

Opphav

dansk eigenleg same opphav som I slø

Tyding og bruk

  1. svekt, veik (2
    Døme
    • ha sløvt syn;
    • vere gammal og sløv
  2. Døme
    • sløve elevar