Avansert søk

68 treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

dit

adverb

Opphav

truleg av norrønt þí ‘den’, og at ‘til’

Tyding og bruk

  1. som stadadverb: til den staden, til der;
    til skilnad frå hit (3, 1)
    Døme
    • gå dit bort;
    • det er langt dit
  2. som relativt stadadverb: til den staden som
    Døme
    • du har jobba hardt og lenge for å kome dit du er i dag

Faste uttrykk

  • hit og dit
    att og fram, i alle retningar, utan mål

vimse

vimsa

verb

Tyding og bruk

fare føremålslaust hit og dit;
virre rundt
Døme
  • eg vimsa litt rundt mens eg venta

vime 2

vima

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør islandsk víma ‘vere ør’; truleg samanheng med svime (2

Tyding og bruk

fare hit og dit i ein ør eller forvirra tilstand;
Døme
  • vime seg bort i skodda;
  • ho vima rundt i gatene

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)

svaie

svaia

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. svinge hit og dit;
    Døme
    • flagga svaia i vinden
  2. om fartøy: liggje og svinge for vind og straum

følgje stimen

Tyding og bruk

følgje etter dit alle andre går;
gjere det same som andre;
Sjå: stim
Døme
  • eg visste ikkje kvar vi skulle, men det var berre å følgje stimen

stim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stím

Tyding og bruk

stor flokk;
Døme
  • det var så fullt av folk at vi gjekk i stim

Faste uttrykk

  • følgje stimen
    følgje etter dit alle andre går;
    gjere det same som andre
    • eg visste ikkje kvar vi skulle, men det var berre å følgje stimen

slingre

slingra

verb

Opphav

samanheng med slenge (1 med innverknad frå nederlandsk og lågtysk slingeren

Tyding og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Døme
    • kjelken slingra i svingane
  2. Døme
    • han slingra bortover vegen
  3. om fartøy: røre seg kraftig til sida i bølgjene;
    Døme
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slyngje (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    røre seg hit og dit;
    henge laust;
    Døme
    • glaset stod og slong i vinden
  2. Døme
    • slenge hit og dit på det glatte føret
  3. Døme
    • han slong innom av og til
  4. dukke opp;
    finnast
    Døme
    • det kunne slenge ein turist no og da

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive ikring gjerandslaus;
    ikkje ha noko å gjere
    • eg er lei av å gå og slenge og ynskjer meg ein jobb
  • henge og slenge
    dingle laust
    • jakka var så stor at ho berre hang og slong på han
  • liggje og slenge
    liggje uryddig og spreidd
    • papira låg og slong

togsamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband (2) mellom to eller fleire stader med jernbane;
Døme
  • er det togsamband dit?