Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

dilte

dilta

verb

Opphav

av dille (2 og dalte

Tyding og bruk

  1. småspringe jamt og roleg
    Døme
    • reven kom diltande
  2. følgje viljelaust etter nokon;
    la seg føre med
    Døme
    • ungen dilta med mor si;
    • ho dilta etter storebroren sin;
    • Noreg kjem diltande etter dei andre nordiske landa

dilt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dilte

Tyding og bruk

dulte

dulta

verb

Opphav

av dulle

Tyding og bruk

  1. småtrave;
    Døme
    • fjordingen dultar etter ned vegen
  2. Døme
    • dulte til nokon
  3. i overført tyding: skubbe eller dytte nokon mot ei viss åtferd
    Døme
    • styresmaktene bruker stordata for å dulte oss

Faste uttrykk

dalle

dalla

verb

Opphav

jamfør islandsk dalla ‘blafre’; samanheng med dille (2

Tyding og bruk

vimse, dilte
Døme
  • gå her å dalle;
  • han dalla seg ikkje til å hente lensmannen

Faste uttrykk

  • dille og dalle
    gjere noko for moro skuld;
    fjase

dalte

dalta

verb

Opphav

av dalle

Tyding og bruk

Døme
  • dalte etter

dalke

dalka

verb

Opphav

kanskje samanheng med dalle

Tyding og bruk

  1. fingre (borti), handsame
    Døme
    • dalke seg til, ut;
    • dalke med maten
  2. arbeide keiveleg;
  3. Døme
    • dalke etter

rauvdiltar, rævdiltar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usjølvstendig person;
jamfør dilte (2)

dilt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dilte

Tyding og bruk

smått og roleg trav;
Døme
  • det gjekk i dilt heile vegen

pale 3

pala

verb

Opphav

jamfør shetlandsk pall ‘ro seint’

Tyding og bruk

småspringe, småtrave, dilte

dasle, datle

dasla, datla

verb

Opphav

av dase

Tyding og bruk

dilte (etter)