Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

diktekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. dikting (1) som kunstart
    Døme
    • fornying i diktekunsten
  2. produksjon av poesi og annan skjønnlitteratur
    Døme
    • den unge forfattarens forsøk på diktekunst

diktarleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld dikting og diktekunst;
poetisk
Døme
  • diktarlege evner

Faste uttrykk

  • diktarleg fridom
    • det å fri seg frå vanlege språkreglar av kunstnarlege omsyn
    • det at forfattarar ikkje er bundne av biografiske, historiske eller andre faktiske tilhøve i tekstane sine

parnass

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på fjellet Parnassos i Hellas

Tyding og bruk

verd for diktarar og diktekunst
Døme
  • han vann seg plass på parnasset med fem diktsamlingar

pegasus

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

fabeldyr i form av ein hest med venger, brukt som symbol for diktekunst og diktarinspirasjon

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst

dikting

substantiv hokjønn

Opphav

av dikte

Tyding og bruk

  1. det å dikte (1);
    verksemd som diktar
    Døme
    • leve av diktinga
  2. Døme
    • interesse for dikting og musikk
  3. samla skjønnlitterær produksjon frå ein forfattar eller frå ein viss periode eller eit visst område;
    skjønnlitteratur
    Døme
    • Duuns dikting;
    • norsk dikting i 50-åra
  4. noko oppdikta;
    Døme
    • påstanden er rein dikting

skjønnlitteratur

substantiv hankjønn

Opphav

av skjønn (2

Tyding og bruk

samnemning for diktekunst av alle slag;
til skilnad frå faglitteratur
Døme
  • lese skjønnlitteratur

skaldekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kunsten å dikte vers;

skrivekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kunne skrive
    Døme
    • meistre skrivekunsten
  2. skriving som kunstart;
    Døme
    • novellene hennar er stor skrivekunst

skaldskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av skald og -skap (2

Tyding og bruk