Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

demens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘vitlaus’, av mens (genitiv mentis) ‘sinn’; jamfør de-

Tyding og bruk

kronisk funksjonssvikt i hjernen med symptom som gløymsle, nedsette kognitive funksjonar, desorientering (2) og liknande, spesielt vanleg blant eldre
Døme
  • utvikle demens;
  • faktorar som kan føre til demens;
  • farmor fekk demens

pellagra

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin pellis ‘hud’ og gresk agra ‘grep’

Tyding og bruk

kronisk sjukdom som kjem av mangel på eit visst B-vitamin, og som kan gje eksem, diaré og demens

alderdomssløvsinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forelda: demens;
jamfør sløvsinn

kompetansesenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

senter (2, 2) som har opparbeidd seg særleg god kompetanse (1) på eit felt og difor kan gje hjelp og opplæring til andre
Døme
  • eit kompetansesenter for demens

Alzheimers sjukdom

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske legen Alois Alzheimer, 1864–1915

Tyding og bruk

kronisk sjukdom i hjernen som fører til demens, mellom anna kjenneteikna av nedsett minne

desorientering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å desorientere eller bli desorientert
    Døme
    • han har vore offer for desorientering frå motstandarar
  2. det å ikkje vite kor ein er (ofte som følgje av sjukdom eller demens)
    Døme
    • pasienten kan forville seg på grunn av desorientering og minnesvikt

umyndig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. enno ikkje myndig
    Døme
    • umyndig ungdom
    • som substantiv:
      • ein umyndig med verje
  2. fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler;
    umyndiggjord
    Døme
    • gjere umyndigta frå (nokon) rådvelde over eigedom (til dømes på grunn av demens)
  3. som ikkje får rå godt nok over eigen lagnad (på grunn av mange restriksjonar, sentraldirigering eller liknande)

dement

adjektiv

Tyding og bruk

som lid av demens
Døme
  • vere dement;
  • ein dement sjukeheimspasient