Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

deklinere

deklinera

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘halle, bøye’; jamfør de-

Tyding og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tal, kasus og bunden eller ubunden form

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

gje boge- eller vinkelform;
gjere krokete;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
- bøye jern;
- bøye greinene til sides;
- bøy og tøy!
- bøye seg og ta opp noko;
- bøye seg i respekt framfor kista
gjere mjuk (4);
tvinge til å gje seg eller lyde
Døme
- bøye viljen
svinge;
gjere ein bøyg
Døme
- bøye av frå vegen;
- bøye unna for eit slag
i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
Døme
- bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

bøye av
vike for press
bøye kne for
- knele for
- vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg
gje etter, godta;
audmjuke seg
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklinere

Tyding og bruk

bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
jamfør konjugasjon (1) og komparasjon (2)
Døme
- pugge deklinasjonar;
- deklinasjon av pronomen
i astronomi: vinkelavstand mellom himmelekvator og ein himmellekam, målt i grader
Døme
- sommarsolkverv er tidspunktet der sola når den største nordlege deklinasjonen
vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla til eit kompass peikar;
misvising
Døme
- i Tromsø er den magnetiske deklinasjonen seks grader

konjugere

konjugera

verb

Opphav

frå latin ‘binde saman’

Tyding og bruk

i grammatikk: bøye eit verb;
jamfør deklinere
i biologi: pare ved konjugasjon (2)
i matematikk: høyre saman;
jamfør konjugert