Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

  1. lovbod frå ei myndigheit
    Døme
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Døme
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Døme
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene

norsk-dansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. sams for Noreg og Danmark;
    Døme
    • eit norsk-dansk prosjekt

dansk-norsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. sams for Danmark og Noreg
    Døme
    • dansk-norsk samarbeid;
    • dei dansk-norske kongane
  2. Døme
    • dansk-norsk språkføring
  3. som går frå dansk til norsk
    Døme
    • dansk-norsk ordbok;
    • dansk-norsk omsetjing

Noreg

eigennamn

Opphav

norrønt Noregr, Norvegr

Tyding og bruk

  1. land (1, 2) i den vestlege og nordlege delen av Skandinavia
    Døme
    • kongeriket Noreg;
    • Noreg har ein lang kyst;
    • ho kjem frå Noreg
  2. innbyggjarane i landet Noreg som heilskap;
    det norske folket
    Døme
    • Noreg jublar for sigeren;
    • heile Noreg kjenner tekstane hans
  3. gruppe eller person som representerer Noreg i ein konkurranse, på eit møte eller liknande
    Døme
    • Noreg møter Danmark til landskamp;
    • Noreg stemte ja til resolusjonen

broderland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

land til eit broderfolk
Døme
  • broderlandet Danmark

reskript

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rescribere ‘skrive attende’

Tyding og bruk

i Danmark-Noreg: skriftleg påbod frå kongen til ein eller fleire bestemte personar eller myndigheiter;
til skilnad frå forordning (2)
Døme
  • eit kongeleg reskript til fogden

sletteland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slette (2

Tyding og bruk

landskap som er prega av flate, skoglause område
Døme
  • Danmark er eit sletteland

sønnanfrå, sønnafrå, sønnanifrå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. frå sør;
    Døme
    • reise sønnanfrå Danmark
  2. brukt som adverb: frå ein stad i sør
    Døme
    • flyet kom sønnanfrå

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for ein gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med ein gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på ein gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

bølle 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

etter namnet på staden Bøllemosen i Danmark, der ein bande gutar frå København heldt til i fritida

Tyding og bruk

rå og brutal person;
Døme
  • vere ei bølle og ein bråkmakar;
  • oppføre seg som ei bølle