Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

døgn, døger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dǿgr, dǿgn; samanheng med dag

Tyding og bruk

tidsrom på éin dag og éi natt;
24 timar
Døme
  • arbeide døgnet rundt;
  • ha ope 24 timar i døgnet;
  • eg var sjuk i fire døgn;
  • mobilen ringde til alle tider på døgnet

Faste uttrykk

  • snu døgnet
    vere oppe om natta og sove om dagen
    • i ferien snudde eg døgnet heilt
Artikkelside

døgne

døgna

verb
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.
Artikkelside

overnattingsdøgn, overnattingsdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

døgn då ein overnattar ein annan stad enn heime
Artikkelside

langtidsvarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel for eit lengre tidsrom enn eit par døgn
Artikkelside

liggjedag, liggedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. døgn da nokon er innlagd på sjukehus eller i annan helseinstitusjon
  2. særleg i fleirtal: dagar eit skip ligg i hamn for å losse og laste
Artikkelside

kostøyre

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (3 og øyre (1

Tyding og bruk

godkjent pengeforbruk til mat per person per døgn
Artikkelside

kostdøgn, kostdøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kost (3

Tyding og bruk

døgn det blir rekna kostgodtgjersle for
Artikkelside

jamdøgn, jamdøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jafndǿgri

Tyding og bruk

  1. kvart av to døgn i året da dag og natt er like lange;
  2. heilt døgn
    Døme
    • i 14 jamdøgn
Artikkelside

snu døgnet

Tyding og bruk

vere oppe om natta og sove om dagen;
Sjå: døgn
Døme
  • i ferien snudde eg døgnet heilt
Artikkelside

tropisk år

Tyding og bruk

tidsrom for eit solomløp rekna etter vårjamdøgnpunktet (jamt over 365,42 døgn);
Sjå: tropisk
Artikkelside
Side 1 av 2