Avansert søk

595 treff

Nynorskordboka 595 oppslagsord

bunden

adjektiv

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
    pålagd, forpliktande;
    ikkje fri
    Døme
    • bunde mandat;
    • bunden fullmakt;
    • bunden arbeidstid;
    • dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
  2. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
    Døme
    • «guten» er bunden form eintal av «gut»;
    • dei bundne formene av substantiva
  3. brukt som etterledd i samansetningar

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
    • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
    • skipperen batt båten til bryggja;
    • hunden stod bunden fast utanfor butikken
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

tjuetital

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: perioden frå år 2010 til 2019
Døme
  • han budde i utlandet heile tjuetitalet

tjuetjuetal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: perioden frå år 2020 til 2029
Døme
  • midt på tjuetjuetalet

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

stingsildfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: gruppe av fisk med piggar framfor ryggfinnen;
Gasterosteidae

skjelbrosmefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: gruppe av torskefiskar med to ryggfinnar og ein gattfinne;
Phycidae

rakkar

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid;
    hjelpar for bøddel (1)
  2. dårleg kar;
    Døme
    • din rakkar!
  3. i bunden form eintal, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Døme
    • gje rakkaren;
    • visst for rakkaren!

Faste uttrykk

  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    1. barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    2. i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang