Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bukkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå gammalfransk; av latin buccula ‘lite rundt kinn’

Tyding og bruk

rundvoren opphøging i overflate
bølgjete hårlokk

bukle

bukla

verb

Opphav

Tyding og bruk

slå bukkel (1) i
Døme
- bukle eit koparfat

Faste uttrykk

bukle seg
krølle (2 seg
håret bukla seg