Avansert søk

84 treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • eg har diverre brote sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    1. knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    2. avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    1. kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    2. slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    1. sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    2. vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    2. løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    3. svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    1. opne med makt
      • han braut opp døra
    2. dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    1. gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    2. uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    3. bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    1. gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    2. bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    3. kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

båre 3

båra

verb

Opphav

norrønt bára; av båre (2

Tyding og bruk

bølgje (2, danne bølgjer
Døme
  • havet bårar og bryt

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute;
    • du treng eit hardare materiale
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet;
      • nordkysten er hardast ramma av stormen
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurd valuta
    2. noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i

laktoseintoleranse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

intoleranse mot (ku)mjølk fordi ein manglar enzymet som bryt ned laktose i mjølk
Døme
  • mageknip og luft i magen er vanlege symptom ved laktoseintoleranse

vanekriminell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som jamleg gjer lovbrot
    Døme
    • to vanekriminelle tenåringar
  2. brukt som substantiv: vaneforbrytar
    Døme
    • ein vanekriminell som ofte bryt lova

trafikksyndar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som bryt trafikkreglane
Døme
  • politiet bøtela mange trafikksyndarar i fartskontrollen

iftar

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

kveldsmåltid som bryt fasta under ramadan
Døme
  • moskeen arrangerte iftar for 500 menneske

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

dryg

adjektiv

Opphav

norrønt drjúgr

Tyding og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Døme
    • dryg mat som mettar mange;
    • vere dryg i bruk
  2. som er slitsam eller strevsam (1);
    jamfør langdryg
    Døme
    • ei dryg reise;
    • den siste bakken var den drygaste;
    • dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
  3. Døme
    • vere dryg over baken;
    • han var dryg over aksla;
    • ein dryg slurk
  4. litt meir enn;
    god
    Døme
    • drygt fem kilo;
    • skumme gjennom dryge hundre sider med tekst;
    • ein dryg time;
    • det var vel ein dryg månad sidan
  5. Døme
    • dryge skuldingar;
    • ei dryg historie;
    • i drygaste laget;
    • prisen er for dryg

stilbrot, stilbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skifte i stilen som bryt med heilskapen i ei (kunstnarleg) framstilling eller eit verk