Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

brumme

brumma

verb

Opphav

av lågtysk brummen, lydord

Tyding og bruk

gje frå seg ein djup, summande lyd;
brumle (1)
Døme
- bjørnen brummar og brumlar;
- motoren brumma
gje uttrykk for misnøye
Døme
- han brumma strengt

brum 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

brummande lyd