Avansert søk

5197 treff

Nynorskordboka 5197 oppslagsord

brukt, bruka

adjektiv

Opphav

av bruke

Tyding og bruk

  1. ikkje ny
    Døme
    • brukte klede
  2. ikkje rein
    Døme
    • ein brukt serviett

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann

prompte 1, prompt 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘budd, ferdig, rask’

Tyding og bruk

med ein gong;
rask, snøgg, punktleg
Døme
  • prompte levering
  • brukt som adverb:
    • svaret kom prompte

NB 2

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for notabene (2;
brukt som oppmoding om å leggje merke til noko
Døme
  • NB! Vi åtvarar mot sterke bilete

marakas, maracas

substantiv hankjønn

Uttale

marakˊkas

Opphav

gjennom portugisisk; frå tupí-guaraní

Tyding og bruk

rytmeinstrument av ei innhol (tre)kule med frø eller liknande i og med handtak på, særleg brukt parvis

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • grauten svei
  2. gje brennande eller bitande smerte (i huda);
    Døme
    • såret svei;
    • røyken svir i auga;
    • nordavinden svei i andletet
  3. gje ei mental smerte
    Døme
    • få ei straff som svir;
    • ord som svir;
    • det svei i hjartet
    • brukt som adjektiv:
      • ein svidande urett
  4. lide for noko;
    Døme
    • no skal han få svi for det han gjorde!

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, opphavleg frå latin; samanheng med spit (2

Tyding og bruk

som spottar, hånar (2 eller fornærmar, ofte ironisk;
Døme
  • få eit spydig svar;
  • ho er spydig og arrogant
  • brukt som adverb:
    • han svarte spydig

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit