Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
677 treff

Nynorskordboka 677 oppslagsord

bruk 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside

bruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som bruk (1

Tyding og bruk

  2. sjølvstendig driven gard;
    særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
    Døme
    • ein storgard med ni bruk
  3. (større) industriverksemd
  4. reiskap til fiske eller fangst
    Døme
    • nattstått bruk
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

standby

adverb

Uttale

stæˊndbai

Opphav

av engelsk standby

Tyding og bruk

  1. klar til å bli brukt eller aktivert;
    i beredskap, i reserve
    Døme
    • han står standby på sidelinja og ventar på å få spele;
    • leitemannskapet var standby og venta på klarsignal
  2. om elektrisk apparat: modus (2) der apparatet er på, men ikkje i aktiv bruk;
    i ventemodus
    Døme
    • fjernsynet stod på standby;
    • mobilen har batteri til 50 timar på standby
Artikkelside

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk sodan

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    som er av det eller det slaget;
    Døme
    • sånne spørsmål er vanskelege;
    • korleis kan du seie noko sånt?
    • vi har ofte sånn vind her
    • brukt som substantiv:
      • du må få deg ei sånn!
      • du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
  2. brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
    Døme
    • is, pølser, brus og sånn;
    • er dette ein sånn rullekake?
    • det gjekk sånn nokolunde
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • sånt eit vêr vi har i dag!
    • sånn ein elendig bil
  4. brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
    Døme
    • det er fint å liggje sånn;
    • sånn til vanleg
  5. brukt om tal eller mengder: omtrent (1), om lag
    Døme
    • dei kjem sånn i femtida;
    • det kosta sånn fem–seks hundre kroner
  6. brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
    Døme
    • sånn! No er middagen klar;
    • sånn! Da kan vi gå

Faste uttrykk

  • sånn der
    brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande
    • ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
    • er du ein sånn der leksikograf?
Artikkelside

søndagsbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

sundagsbruk

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

til bruk på søndagar
Døme
  • eit koppestell til søndagsbruk
Artikkelside

skjenegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spor eller veg av to parallelle skjener (1 til bruk for tog, trikk og liknande
Artikkelside

sedvane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðvani

Tyding og bruk

  1. etablert måte å gjere noko på;
    tradisjon, skikk og bruk
    Døme
    • gammal sedvane
  2. tilvand handlemåte eller framferd;
    vane
    Døme
    • etter sedvane;
    • mot sedvane kom ho ikkje
Artikkelside

sedskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brigde, endring i ein sed;
avvik frå dagleg skikk og bruk
Artikkelside

teoretikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør teoretisk

Tyding og bruk

  1. person som granskar, kjenner godt til eller er oppteken av teori
    Døme
    • ein av dei leiande teoretikarane i partiet
  2. person som utviklar teoriar innanfor vitskap eller politikk;
    Døme
    • ein sentral teoretikar innan moderne språkvitskap
  3. person med anlegg for tankeverksemd og teori (2);
    til skilnad frå praktikar (2)
    Døme
    • ein tørr teoretikar;
    • ha bruk for både teoretikarar og praktikarar
Artikkelside
Side 1 av 68