Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
Artikkelside

elde 2

substantiv hokjønn

Opphav

av eld

Tyding og bruk

  2. Døme
    • leggje ei god elde på peisen
Artikkelside

brensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brensle av lynghei;
    • det gjekk som ei brensle gjennom henne
  2. Døme
    • skjere torv til brensle;
    • lage brensle av avfallet
Artikkelside

brennstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning på brennbare stoff (1) som blir nytta som energikjelde;
Artikkelside

fossil 2

adjektiv

Opphav

av latin fossilis, av fossa ‘grav’, opphavleg med tyding ‘det som ein finn ved å grave i jorda’

Tyding og bruk

  1. som har halde seg i jordlag frå eldre geologisk tid;
    Døme
    • fossile restar av dinosaurar
  2. Døme
    • er du heilt fossil?

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
  • fossilt drivstoff
    ikkje fornybart drivstoff som diesel og bensin
Artikkelside

sprit

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin spiritus ‘ånd’

Tyding og bruk

  1. væske med høgt alkoholinnhald, brukt mellom anna til brensel og desinfeksjon
  2. Døme
    • ein kan bli straffa for å selje heimelaga sprit;
    • han har drukke sprit
Artikkelside

utloge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sum som ein betaler (for varer, tenester, skyldnader og liknande);
utgift, utlegg
Døme
  • innkomer og utloger;
  • ha store utloger til brensel
Artikkelside

opprikt uran

Tyding og bruk

uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen;
Sjå: uran
Døme
  • høgt opprikt uran;
  • ubåten har opprikt uran i reaktoren
Artikkelside

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • opprikt uran
    uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
    • høgt opprikt uran;
    • ubåten har opprikt uran i reaktoren
  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran
Artikkelside

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog, tømmer’

Tyding og bruk

  1. daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner hos tre, buskar og lyng
    Døme
    • furua er laus i veden
  2. kappa og kløyvd trevirke nytta til brensel
    Døme
    • ein famn ved;
    • fyre med ved;
    • hogge ved;
    • dei har saga all veden
  3. brukt som etterledd i samansetningar: busk eller lite tre

Faste uttrykk

  • bere ved til bålet
    handle eller ytre seg på ein måte som aukar konflikt eller sinne;
    helle bensin på bålet
  • heil ved
    1. massivt tre
      • ei list av heil ved
    2. heilstøypt (2), solid (4) person eller produkt
      • slike folk er heil ved
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside