Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

blings

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tjukk) brødskive;

jamfør brødblings

blingse

blingsa

verb

Opphav

samanheng med norrønt blígja ‘stire’

Tyding og bruk

vere skjegløygd;
skjegle (1
glytte, sjå snøgt til sida
blunke
i overført tyding: sjå feil
Døme
- dei hadde blingsa på datoen