Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

blamere

blamera

verb

Uttale

blameˊre

Opphav

av fransk blâmer ‘klandre, laste’; samanheng med blasfemi

Tyding og bruk

skjemme ut, gjere til lått

Døme

han blamerte seg

blamasje

substantiv hankjønn

Uttale

blamaˊsje

Opphav

frå tysk; jamfør blamere

Tyding og bruk

det å blamere seg;

ord, åtferd som ein blamerer seg med