Nynorskordboka
blamasje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein blamasje | blamasjen | blamasjar | blamasjane |
Uttale
blamaˊsjeOpphav
frå tysk; jamfør blamereTyding og bruk
det å blamere seg;
ord, åtferd som ein blamerer seg med