Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
bjeffe
bjeffa
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
om hund:
gøy
(
3
III
, 1)
,
gneldre
Døme
hunden knurra og bjeffa
i
overført tyding
: ytre seg på ein kort og avvisande måte
Døme
bjeffe fram eit svar
Artikkelside
vokalisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
Døme
barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering
Artikkelside
voffe
voffa
verb
Vis bøying
Opphav
av
voff
Tyding og bruk
særleg
i barnespråk: (små)gøy,
bjeffe
Artikkelside
bjeffing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
bjeffe
(1)
;
bjeff
Døme
høyre bjeffing
Artikkelside
gøy
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geyja
;
samanheng
med
gaule
(
1
I)
Tyding og bruk
om hund: gje støytvis lyd frå seg
;
bjeffe
(1)
,
gneldre
(1)
om folk: skråle kvast
;
skjelle
(
2
II)
Artikkelside
bjeff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
bjeffe
(1)
Døme
eit lite bjeff
;
sinte bjeff
Artikkelside