Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bjeffe

bjeffa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hunden knurra og bjeffa
  2. i overført tyding: ytre seg på ein kort og avvisande måte
    Døme
    • bjeffe fram eit svar

vokalisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
  2. måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
    Døme
    • barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering

voffe

voffa

verb

Opphav

av voff

Tyding og bruk

særleg i barnespråk: (små)gøy, bjeffe

bjeffing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • høyre bjeffing

gøy 3

verb

Opphav

norrønt geyja; samanheng med gaule (1

Tyding og bruk

  1. om hund: gje støytvis lyd frå seg;
  2. om folk: skråle kvast;

bjeff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å bjeffe (1)
Døme
  • eit lite bjeff;
  • sinte bjeff