Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

biskuit

substantiv hankjønn

Uttale

biskviˊ, bisˊkit; bisˊkvit

Opphav

gjennom fransk; frå latin bis ‘to gonger’ og coctus ‘kokt, steikt’

Tyding og bruk

  1. masseprodusert småkake (opphavleg frå England)
  2. brend, uglasert porselensmasse

beskøyt

substantiv hankjønn

Uttale

besjøiˊt

Opphav

frå nederlandsk, av mellomalderlatin bis coctus ‘steikt to gonger’; same opphav som biskuit

Tyding og bruk

om eldre tilhøve: hard, tørka skipskjeks