Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

bie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt biða

Tyding og bruk

det å bie (3;
venting
Artikkelside

bie 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bý, forma bie danna som eintalsform av fleirtal bier

Tyding og bruk

  1. insekt i overfamilien bier (2 med loden kropp som eignar seg til oppsamling av pollen;
    jamfør honningbie
    Døme
    • bier lagar honning;
    • trottig som ei bie
  2. i fleirtal: overfamilie i ordenen årevenger;
    Apoidea
Artikkelside

mjøle

mjøla

verb

Opphav

av mjøl

Tyding og bruk

  1. strø mjøl på
  2. Døme
    • biene mjølar frukttrea

Faste uttrykk

  • mjøle si eiga kake
    syte for føremoner for seg sjølv
Artikkelside

vokstavle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plate av voks som biene byggjer i kuben sin
Artikkelside

tavle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. flat og tynn helle av stein (særleg skifer) eller plate, skive av papp, tre eller liknande til å hogge, risse inn eller skrive tekst på
    Døme
    • steintavle;
    • veggtavle;
    • læraren skriv på tavla
    • rektangulær plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar og liknande på
      • oppslagstavle
  2. samling av bod, reglar eller visse opplysningar
    Døme
    • hustavle;
    • stamtavle;
    • ættetavle
  3. (ramme med) plate av voks som biene byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel
    Døme
    • vokstavle
  4. brett, bord, panel (2) med brytarar, kontroll- og måleinstrument o l
    Døme
    • apparattavle;
    • brytartavle;
    • instrumenttavle
Artikkelside

sverme

sverma

verb

Opphav

av sverm

Tyding og bruk

  1. fare fram, flyge i sverm
    Døme
    • biene svermar – biene forlèt kuben i flokk
  2. Døme
    • tilbedarane sverma kring henne
  3. gje seg heilt bort i (uklare) kjensler og syner
    Døme
    • kjærastepara sverma i måneskinet

Faste uttrykk

  • sverme for
    vere oppglødd for (noko(n))
Artikkelside

befrukte

befrukta

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

frå tysk; opphavleg av latin fructus ‘frukt, grøde’

Tyding og bruk

føre hannleg kjønnscelle saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ;
Døme
  • sædcella befruktar eggcella;
  • biene befruktar blomstrane
  • brukt som adjektiv
    • forske på befrukta egg
Artikkelside