Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå

beite 5

beita

verb

Opphav

av lågtysk beten ‘få til å bite’; same opphav som beite (4

Tyding og bruk

beise (2) tøy eller skinn;
røyte skinn

beit 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

ris (3, 1), kvister brukt til fôr

beit 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beit, av bíta; jamfør bite

Tyding og bruk

  1. rand eller ring kring kanten på ein behaldar

beit 3

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spelet’, opphavleg ‘bere seg åt som eit dyr’; same opphav som beist

Tyding og bruk

i kortspel: bot for tapt eller feil spel

Faste uttrykk

  • gå beit
    1. ikkje greie å ta så mange stikk som ein har meldt
    2. gje tapt

beit 4

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som beit (3

Faste uttrykk

  • i beit
    i ei vanskeleg stode;
    i knipe
    • kome i beit;
    • setje nokon i beit;
    • vere i beit for pengar

beite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beita; samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

  1. lokkemat for fisk;

beite 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk log (1, 1) eller løysning til å beite (5 i

træde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med trø (1 og trø (3

Tyding og bruk

inngjerda jordstykke eller beitemark;
Døme
  • sauane beiter i trædet

beiteområde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (3

Tyding og bruk

område der dyr går og beiter (4