Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

barke 2

barka

verb

Opphav

av bork (1

Tyding og bruk

  1. ta borken av;
    Døme
    • barke treet
  2. garve med barkelog
    Døme
    • barke lêr

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana

barka

adjektiv

Tyding og bruk

tømmer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt timbr

Tyding og bruk

  1. trestamme som er felt, kvista og barka
    Døme
    • hogge tømmer
  2. byggjevyrke av heil eller saga stokk
    Døme
    • vegger av tømmer

barke saman

Tyding og bruk

gå i kamp;
Sjå: barke
Døme
  • laga barka saman på bana

gutegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng av gutar
Døme
  • gutegjengen gjekk på vidaregåande saman;
  • to gutegjengar barka saman

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

borkete

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘med farge som minner om barka tre’

Tyding og bruk

særleg om hest: gulbleik eller kvitgul med litt raudbrunfarge i

barke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt barki

Tyding og bruk

  1. framsida av halsen

barke i hop

Tyding og bruk

ryke i slagsmål;
Sjå: barke