Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ause 2

ausa

verb

Opphav

norrønt ausa

Tyding og bruk

  1. ta opp væske eller laus masse med ei ause (1, 1) eller liknande
    Døme
    • ause or ei gryte;
    • ause opp suppe;
    • ause vatn over hovudet til dåpsbarnet;
    • ause tom ei tønne
  2. tømme (særleg for vatn);
    Døme
    • ause båten;
    • båten var lekk, så dei måtte til å ause
  3. Døme
    • regnet auste ned
  4. i overført tyding: kome med ein flaum av ord (i kjensleutbrot)
    Døme
    • ause frustrasjonen av seg
  5. i overført tyding: ta for seg;
    gjere seg nytte av (noko som finst i store mengder);
    bruke
    Døme
    • ause ut pengar;
    • ha rike kjelder å ause av;
    • ause på med ny kunnskap

spann 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk av spannen ‘spenne’ (III)

Tyding og bruk

(lag av) to eller fleire dyr som saman dreg reiskap eller køyretøy
Døme
  • firspann;
  • hundespann

Faste uttrykk

  • gå i spann
    (om trekkdyr) dra saman; (om folk) samarbeide