Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
attrå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
Tyding og bruk
ha sterk lyst til, på
;
lengte
,
trå
(
4
IV)
Artikkelside
attrå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
dansk
førsteleddet
;
gammaldansk
at
‘til’
Tyding og bruk
trå
(
1
I)
,
lengt
;
sterk lyst
Artikkelside
begjær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
bejæˊr
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sterk lyst
;
attrå
(
1
I)
,
hug
(
1
I
, 2)
;
lengt
Døme
seksuelt begjær
;
begjær etter rikdom
Artikkelside
trå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrá
Tyding og bruk
sterkt ynske (om å ha
eller
gjere noko), sterk lyst, lengt, stunding, hiking, gir, attrå
;
strev
Døme
ha (ei) trå etter
(el.
til) ære, makt, vinning
;
ha trå heim att
;
stette tråa si
;
ha tråa si fram
–
få fram el. få igjennom ynsket sitt
Artikkelside
sluke
sluka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lågtysk
Tyding og bruk
svelgje grådig og snøgt
;
svelgje heil, gløype
sluke maten
;
måsen sluker fisken
;
sluke i seg noko
;
han gjekk under og slukte vatn
–
fekk i seg
;
sluke orda
–
uttale utydeleg el. sløyfe lydar el. ord
leggje under seg
dei store landa sluker dei små
;
sluke med auga
–
sjå på (noko(n)) med attrå
;
sluke kvart ord
–
følgje ihuga med
fylle, ta opp
arbeidet sluker all mi tid
bruke
omnen sluker mykje ved
krevje
tiltaket vil sluke ei mengd med pengar
;
mørkeret slukte henne
–
ho kom bort i mørkeret
Artikkelside
eros
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
‘kjærleik(sgud), elskhug’
Tyding og bruk
sanseleg kjærleik
;
attrå
(
1
I)
,
begjær
;
til skilnad frå
agape
(1)
Artikkelside
appetitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
apetitˊt
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
appetitus
‘attrå’, av
appetere
av
ad
‘til’ og
petere
‘søkje’
Tyding og bruk
matlyst
Døme
ha god appetitt
;
miste appetitten
i
overført tyding
:
lyst
,
hug
(
1
I)
Døme
ha appetitt på livet
Artikkelside