Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

arketyp, arketype

substantiv hankjønn

Uttale

arketyˊp eller  arketyˋpe

Opphav

av gresk arkhe ‘opphav’ og typos ‘form, slag’

Tyding og bruk

  1. i psykologi: sams umedviten førestillingsform for menneske;
  2. typisk døme
    Døme
    • han var arketypen på den samfunnsengasjerte forfattaren

urbilete, urbilde

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Urbild

Tyding og bruk

opphavleg førestilling som ligg til grunn for eventuelle seinare variantar;
jamfør arketyp

arketypisk

adjektiv

Uttale

arketyˊpisk

Opphav

av arketyp og -isk

Tyding og bruk

som gjeld arketypar