arketyp, arketype
substantiv hankjønn
Uttale
arketyˊp; arketyˋpeOpphav
av gresk arkhe ‘opphav’ og typos ‘form, slag’Tyding og bruk
- i psykologi: sams umedviten førestillingsform for menneske;
- typisk døme
Døme
- han var arketypen på den samfunnsengasjerte forfattaren