Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

alliere

alliera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin alligare ‘binde, halde fast’ av ad ‘til’ og ligare ‘sameine’

Tyding og bruk

  1. perfektum partisipp som adjektiv som er i samband
    Døme
    • allierte land;
    • dei allierte sigra i begge verdskrigane

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt i uttrykk
    gjere samband med, skipe ein allianse;
    òg: skaffe seg hjelp frå nokon
    • alliere seg med andre firma, kommunar, grupper;
    • alliere seg med ein kjentmannfå hjelp

forbundsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundesgenosse; av felle (2

Tyding og bruk

person, gruppe eller stat som ein sluttar forbund med;