Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
96 treff
Nynorskordboka
96
oppslagsord
aleine
,
åleine
adverb
Opphav
lågtysk
alene
,
eigenleg
‘heilt einsam’
Tyding og bruk
for seg sjølv
;
einsleg
Døme
liggje, sitje, vere aleine
berre
(
4
IV)
Døme
eine og aleine
Faste uttrykk
bli aleine
miste den
eller
dei nærmaste
ho vart aleine med tre born
Artikkelside
heile stellet
Tyding og bruk
alt saman
;
heile stasen
;
Sjå:
stell
Døme
gjennomføre heile stellet aleine
Artikkelside
stell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stelle
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeid med å halde rein
eller
i orden
;
pass
(
4
IV)
,
tilsyn
Døme
pass og stell av barn
;
plantene skal ha rett stell for å trivast
;
han tek seg av stellet i fjøset
som etterledd i ord som
barnestell
fjøsstell
hagestell
orden, skikk
Døme
få stell på noko
;
det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman
;
i ord som
dokkestell
,
koppestell
og
understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon
;
verk
(
2
II
, 5)
;
i ord som
helsestell
,
skulestell
,
vegstell
Faste uttrykk
for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman
;
heile stasen
gjennomføre heile stellet aleine
på stell
i orden
alt er på stell hos oss
rusk, tullete, forvirra
;
på styr
er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord
;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
offentleg administrasjon
bli vald inn i styre og stell
arbeid, verksemd, virke
ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
(rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft
;
det å
slå
(
2
II
, 1)
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med racketen
;
kvalen gjorde eit slag med sporden
som etterledd i ord som
hamarslag
knyttneveslag
det at noko eller nokon blir ramma (hardt)
;
(ufrivillig) kraftig støyt
;
dunk, dask
Døme
falle og få eit slag i hovudet
jamn dunking frå noko
;
rytmisk samandraging
Døme
slaga i maskinen
;
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
;
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
som etterledd i ord som
pulsslag
taktslag
trommeslag
lei hending som råkar brått og kraftig
;
ulykke
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
;
det var eit slag for heile familien
plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
Døme
han har fått slag
;
døy av slag
som etterledd i ord som
heteslag
hjarteslag
hjerneslag
væpna kamp mellom fiendtlege styrkar
;
militær
trefning
Døme
slaget på Stiklestad
;
vinne eit slag
;
slaget om byen
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon
;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
slaget om sjåarane
;
ho vann slaget om gullet
;
opposisjonen tapte slaget
einskild omgang av leik eller spel
;
parti
(5)
Døme
eit slag krokket
;
skal vi ta eit slag kort?
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
som etterledd i ord som
regnslag
rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
råske eller væte på noko
Døme
det har gått slag i handkleda
som etterledd i ord som
jordslag
spor
(
1
I
, 1)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå slag etter gaupe
om båtar: overgang mellom side og botn
;
kimming
(2)
brukt om samansetningar om noko som ein slår mot
;
i ord som
spikarslag
Faste uttrykk
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
ha fritt slag
ha full handlefridom
i slag
i god form
han er verkeleg i slag i kveld
;
eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
med eitt slag
brått, plutseleg
mellom slaga
mellom to periodar med høg aktivitet
deltakarane kvilte mellom slaga
;
han tok ein matbit mellom slaga
på slaget
nøyaktig på tida
han stod på døra på slaget tolv
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
Artikkelside
singel
4
IV
,
single
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
sinˊgel
Opphav
av
engelsk
;
same opphav som
singel
(
4
IV)
Tyding og bruk
i kortspel:
einskild
;
(ein) einaste
;
aleine
Døme
ha kongen
singel
om person: som ikkje er i eit fast parforhold
Artikkelside
utelukkande
adverb
Opphav
av
utelukke
Tyding og bruk
eine og aleine
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
byggje utelukkande på frivillig innsats
;
det var utelukkande positivt
Faste uttrykk
gjensidig utelukkande
umogleg å sameine
;
som utelukkar kvarandre
dei to strategiane er gjensidig utelukkande
;
ha to gjensidig utelukkande alternativ
Artikkelside
liten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lítill
,
lítinn
;
jamfør
lite
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje er stor
;
med avgrensa storleik
;
under middels høg
;
jamfør
litle
,
mindre
,
minst
,
små
og
vesle
Døme
eit lite hus
;
ein liten porsjon
;
vere liten av vekst
;
ho er bitte lita
svært ung
;
mindreårig
Døme
da ho var lita
;
han har eit lite barn
;
ho er for lita til å gå aleine
;
stakkars liten!
brukt som substantiv:
aktivitetar for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Døme
ho skal ha ein liten
som dekkjer eit lite område
Døme
eit lite land
;
ein triveleg liten by
;
ha liten plass
om tid: kortvarig, snau
Døme
ei lita stund
;
ein liten pause
;
ein liten time
;
ha lita tid
;
ein liten augeblink
;
ta ein liten tur
som er utan vekt eller verdi
Døme
ein liten feil
;
ein liten detalj
;
det spelar lita rolle kva du gjer
;
vise lita interesse
;
i liten grad
som femner om få einingar, personar eller liknande
;
fåtalig
Døme
ei lita gruppe
Faste uttrykk
gjere seg liten
vise seg småleg
;
nedverdige seg
kjenne seg liten
oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside
ulykke
,
ulukke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlykka
;
av
lågtysk
ungelucke
Tyding og bruk
hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta
;
alvorleg uhell
Døme
bli utsett for ei
ulykke
;
døy i ei ulykke
;
ulykka hende da bilen skulle køyre forbi
;
det glatte føret gjev fare for ulykker
som etterledd i ord som
arbeidsulykke
bilulykke
flyulykke
trafikkulykke
skadeleg forhold
;
ulykkeleg omstende eller lagnad
Døme
føre
ulykke
over nokon
;
det er ei
ulykke
å vekse opp i slummen
;
det er inga
ulykke
om vi må vente litt
;
ulykka er at middelet ikkje finst
Faste uttrykk
ei ulykke kjem sjeldan aleine
når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
gjere ei ulykke på
gjere alvorleg skade på
pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
kome i ulykka
bli uynskt gravid
til all ulykke
ulykkelegvis
til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen
Artikkelside
tiårig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer
eller
har vart i
ti
(
2
II)
år
Døme
ein tiårig grunnskule
som er ti år gammal
;
tiårs
(2)
Døme
ein tiårig gut var heime aleine
Artikkelside
solitær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
av
solus
‘aleine’
Tyding og bruk
om plante: som står for seg sjølv
Døme
solitære tre
om dyr,
særleg
insekt: som ikkje lever i eit ordna samfunn
;
motsett
sosial
(
2
II
, 2)
Døme
solitære bier
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100