Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

adelsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

adeleg mann

borgherre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person (særleg adelsmann) som eig ei borg

junker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt junkeri, jungherra; av lågtysk junk(h)er ‘ung herre’

Tyding og bruk

  1. om eldre eller utanlandske forhold: ung adelsmann
  2. adeleg prøyssisk godseigar på 1800–talet som var medlem av eit særs konservativt politisk parti

marki

substantiv hankjønn

Uttale

markiˊ

Opphav

frå fransk ‘markgreve’

Tyding og bruk

(tittel for) adelsmann i romanske land og Storbritannia med rang mellom hertug (1) og greve

hertug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hertogi, av lågtysk hertoch; av hær opphavleg ‘hærførar’

Tyding og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med høgaste rang
    Døme
    • hertugen av Edinburgh
  2. om eldre forhold: hærførar, stammehovding;

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Tyding og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) hovding med rang nest etter kongen

riddarslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sverdslag på skuldra som teikn på at ein adelsmann vart teken opp i riddarstanden

aristokrat

substantiv hankjønn

Uttale

aristokraˊt

Opphav

av aristokrati

Tyding og bruk

  1. person av overklassa;
    Døme
    • ein engelsk aristokrat
  2. i overført tyding: noko eller nokon som blir akta høgt
    Døme
    • aristokraten i norsk fotball

baron

substantiv hankjønn

Uttale

baroˊn

Opphav

norrønt barrún, gjennom gammalfransk; opphavleg frå gammalhøgtysk baro ‘fri mann, krigar’

Tyding og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med rang under greve
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person som har tent seg rik på noko