Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

B-menneske, b-menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

av B-

Tyding og bruk

person som er mest opplagd om kvelden; til skilnad frå A-menneske

a- 1, A-

forkorting

Opphav

etter første bokstaven i alfabetet

Tyding og bruk

førsteledd brukt til å beskrive noko som er best eller kjem først;

i ord som A-lag og A-menneske