Avansert søk

240 treff

Nynorskordboka 240 oppslagsord

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin tectonicus, ‘som gjeld bygging’, av gresk tektonikos, av tekton ‘tømrar, byggmeister’; jamfør arkitekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller har samanheng med oppbygging, rørsle og utvikling av jordskorpa
    Døme
    • tektonisk rørsle;
    • tektoniske endringar i jordskorpa
  2. i arkitektur og kunst: som gjeld formgjeving der ein medvite smelter saman dei einskilde ledda til ein heilskap
    Døme
    • husa har ei karakterfull, tektonisk form

Faste uttrykk

  • tektonisk plate
    del av jordas ytste lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken

sekstiårs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 60 år;
    Døme
    • ein sekstiårs syklus;
    • 60-års vidare utvikling av eigedomsmarknaden
  2. som er 60 år gammal;
    Døme
    • ei sekstiårs kvinne;
    • ein 60-års mann stod framfor henne

seismikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk seismos ‘jordskjelv’

Tyding og bruk

  1. tilhøve i jordskorpa, særleg med tanke på variasjonar i typar av bergarter og sediment
    Døme
    • seismikken på staden
  2. metode for å kartleggje geologiske strukturar med å bruke lydbølgjer
    Døme
    • i oljeleitinga i havet bruker dei seismikk;
    • utvikling av avansert seismikk

Faste uttrykk

  • skyte seismikk
    gjere seismiske målingar med kontrollerte eksplosjonar

scientologi, sientologi

substantiv hankjønn

Uttale

sientologiˊ

Opphav

av engelsk scientology; av latin scientia ‘vitenskap’ og -logi

Tyding og bruk

omstridd religiøs rørsle der åndeleg sjølvutvikling og reinkarnasjon står sentralt
Døme
  • kursverksemd og testing av åndeleg utvikling er stor del av scientologien;
  • nokre meiner at scientologi berre er ein kynisk kult

tregleik, treigleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. det at noko går langsamt;
    Døme
    • ulykka førte til tregleik i trafikken
  2. noko som gjer at ei utvikling går sakte
    Døme
    • det finst ein tregleik i systemet
  3. i fysikk: motstand mot endring i sin eigen rørsletilstand
    Døme
    • alle gjenstandar har ein viss tregleik

treg, treig

adjektiv

Opphav

norrønt tregr opphavleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som rører seg sakte;
    Døme
    • gå med trege skritt;
    • ei treg utvikling;
    • ho er alltid treg om morgonen
    • brukt som adverb:
      • arbeidet går for tregt
  2. som fungerer tregt og dårleg;
    Døme
    • ei treg dør;
    • maskinen er litt treg
  3. som tenkjer seint og dårleg;
    dum, seintenkt
    Døme
    • han er litt treg av seg
  4. uinteressant, keisam
    Døme
    • ha treg humor;
    • gå med trege klede

Faste uttrykk

  • treg mage
    sein fordøying;
    forstopping (2)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna

stagnering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stagnere;
det at utvikling eller liknande stoppar opp

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda