Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Nynorskordboka 81 oppslagsord

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivale

Tyding og bruk

fottøy med skaft (2) som minst når over okla
Døme
  • eit par støvlar;
  • gå i støvlar og regnklede;
  • barnet gjekk med éin støvel og éin sko

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlane
    dengje kraftig;
    sigre fullstendig over
  • vere på støvlane/ein støvel
    vere lett rusa
Artikkelside

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll
Artikkelside

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. Døme
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noko
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. attarste del av ein kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med auga på stilk/stilker
    med full merksemd på å sjå kva som skjer;
    med stor nyfikne
    • vaktene hadde auga på stilk;
    • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
  • med øyra på stilk/stilker
    med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
    med stor nyfikne
    • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
    • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane
Artikkelside

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt
Artikkelside

toskafta, toskjeft, toskjefta

adjektiv

Tyding og bruk

om tøy: vove med to skaft (3)
Artikkelside

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk käxe ‘(båts)hake’; samanheng med kakk (1

Tyding og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;
  3. sigdforma kniv
Artikkelside

skjefte 3

skjefta

verb

Opphav

norrønt skepta; av skaft

Tyding og bruk

  1. setje skaft (1) på
    Døme
    • skjefte ei øks
  2. setje i stand
Artikkelside

skjefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skepti; av skaft

Tyding og bruk

handtak (1) eller skaft (1), særleg på kniver og handskytevåpen
Døme
  • skjefte på ei børse;
  • kniven har nytt skjefte
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

parasoll

substantiv hankjønn

Uttale

parasålˊl

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk para-, av parare ‘verne mot’ og sole ‘sol’

Tyding og bruk

større, samanleggbar skjerm på eit skaft som ein kan feste til ein tung fot, i sand eller liknande, og som utslegen vernar mot sola;
paraplyliknande solskjerm
Døme
  • han sat under parasollen og slappa av;
  • stranda var full av fargerike parasollar
Artikkelside