Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

vage

vaga

verb
kløyvd infinitiv: vaga

Opphav

av vege (2

Tyding og bruk

  1. liggje eller stå ustøtt;
  2. renne ut og inn
    Døme
    • vage i dørene

svaie

svaia

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. svinge hit og dit;
    Døme
    • flagga svaia i vinden
  2. om fartøy: liggje og svinge for vind og straum

vogge 2

vogga

verb

Opphav

av vogge (1

Tyding og bruk

  1. gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
    Døme
    • graset voggar i vinden;
    • måsen voggar i bølgjene
  2. setje i gyngande eller svagande rørsle
    Døme
    • ho vogga barnet i blund

svige 2

sviga

verb
kløyvd infinitiv: sviga

Opphav

samanheng med svike

Tyding og bruk

  1. lage til av sviger
    Døme
    • svige skigard;
    • svige ei teine
  2. bøye seg;
    bogne, svage
    Døme
    • treet sviga att og fram
  3. fare av stad (i svingar)
    Døme
    • du svigar snøgt over heia
  4. arbeide snøgt
    Døme
    • han sviga på så eg kunne ikkje følgje han

sugg

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med svage

Tyding og bruk

  1. stort, kraftig dyr
    Døme
    • ein sugg av ein gris
  2. stor, kraftig person