Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Nynorskordboka
48
oppslagsord
broder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bróðir
,
same opphav som
latin
frater
;
av
gresk
phrater
Tyding og bruk
uhøgtideleg, godlyndt nemning for
bror
(1)
Døme
vere med broderen på fotballkamp
;
både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
mann som er ein del av eit (åndeleg) fellesskap basert på sams interesser eller bakgrunn
;
jamfør
bror
(2)
medlem av munkeorden
;
bror
(3)
Døme
ein katolsk broder
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad
eller
måte
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
han stiller vasen frå seg på bordet
;
dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
setje i ein viss situasjon
Døme
berre still deg i vegen for dei
;
ho stilte meg overfor eit vanskeleg val
;
eg stiller som kandidat ved valet
;
leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
brukt som adjektiv:
han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
stille eit spørsmål
;
stille krav
;
legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
eg kan stille bil til rådvelde
;
kan de stille med utstyr?
dei har stilt ein garanti
;
partiet stiller liste
møte opp
;
innfinne seg
Døme
stille til start
arte seg
;
liggje an
Døme
da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
ha noko å stille opp med
ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument
;
ha noko å hjelpe seg med
;
ha noko å by på eller fare med
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne
;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside
start
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
starte
Tyding og bruk
det å byrje på noko
;
byrjing
Døme
tiltaket fekk ein lovande start
;
turen var vellykka heilt frå starten
det å starte (på signal) i ei idrettstevling
Døme
leie ei tevling frå start til mål
;
heile feltet fekk ein god start
;
vere raskt ute i starten
det å få i gang (motor, køyretøy
eller liknande
)
Døme
få start på motoren
stad eller punkt der noko byrjar
;
utgangspunkt
Døme
rykke tilbake til start
;
etter kvart var vil tilbake ved starten
Artikkelside
kanonstart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kanon
(
3
III)
Tyding og bruk
svært god start
Døme
ein kanonstart på sesongen
;
skisenteret fekk ein kanonstart
Artikkelside
svak
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
swak
Tyding og bruk
som har liten styrke
;
veik
(
2
II
, 1)
,
kraftlaus
(1)
Døme
ha svake musklar
;
han er svakare enn andre barn
;
ein svak vind
;
motoren var for svak
som toler lite
;
sjukleg, skrøpeleg
Døme
ha svake nervar
;
ho er framleis svak etter operasjonen
som har liten innverknad eller kraft
Døme
ei svak gruppe
;
svak motstand
brukt som substantiv:
dei svake i samfunnet
brukt som adverb:
sjå behova til dei svakast stilte
som har liten makt eller autoritet
Døme
ei svak regjering
;
få kritikk for svak leiing
som ein nesten ikkje legg merke til
Døme
ei svak lukt
;
ein svak nedgang i talet på selde bustader
;
veksten var svakare enn venta
brukt som adverb:
eit svakt opplyst rom
;
ho klemde handa hans svakt
lite fast
;
ettergjevande
Døme
vere svak i trua
lite solid
;
usikker
Døme
ha svak økonomi
lite vellukka
;
dårleg
Døme
ein svak prestasjon
;
svake resultat
;
laget har hatt ein svak start på sesongen
;
dette er den svakaste boka hennar
;
regelverket er for svakt
brukt som adverb:
den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelviss bøying
;
linn
(3)
;
til skilnad frå
sterk
(11)
Faste uttrykk
det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
svak bøying
bøying med tillagd ending i preteritum
;
linn bøying
;
til skilnad frå
sterk bøying
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
svake substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal
;
linne substantiv
;
til skilnad frå
sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsending i preteritum
;
linne verb
;
til skilnad frå
sterke verb
vere svak for
gjerne ville ha
;
ikkje kunne motstå
ho er svak for det søte
Artikkelside
tjuvstart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
idrett
: det å starte før startskotet eller kommandoordet er gitt
start på førehand
Døme
tjuvstarten på feiringa
Artikkelside
utbrot
,
utbrott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bryte
Tyding og bruk
plutseleg og brå start, framvekst
og liknande
av noko
Døme
vulkanen hadde utbrot for to år sidan
;
utbrotet
av epidemien
brukt som etterledd i ord som
krigsutbrot
sjukdomsutbrot
vulkanutbrot
det at ein kvilande sjukdom som
herpes
,
eksem
eller liknande
gjev symptom i form av sår, utslett
og liknande
i sykkelritt eller løp: det å (prøve å) bryte ut frå ei gruppe
;
brot
(10)
Døme
tre syklistar prøvde med eit
utbrot
brått kjensleuttrykk
;
brå ytring
;
rop
Døme
kome med eit rasande
utbrot
som etterledd i ord som
gledesutbrot
kjensleutbrot
latterutbrot
Artikkelside
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar
;
sein, treg, tung
Døme
få ein trå start
;
ei trå dør
;
vere trå til å lære
med vond smak eller konsistens
;
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøt
som ikke gjev etter
;
sta
(2)
,
fast
(3)
Døme
vere trå til å arbeide
;
vere trå på sitt
Faste uttrykk
gå trått
gå føre seg med lite fart eller framdrift
;
gå tregt
det gjekk trått med salet av bustaden
kjennast tungt
dagane går trått for tida
tidt og trått
ofte,
jamt
kome både tidt og trått
trå mage
forstopping
;
treg mage
trå masse
treg masse
trått føre
føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside
temporitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sykkelritt med individuell start der utøvarane blir rangerte etter tid
Artikkelside
rykkje tilbake til start
Tyding og bruk
starte på nytt eller frå byrjinga att
;
Sjå:
rykkje
Døme
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100