Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær, fortruleg
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett

snø 2, snøe

snøa

verb

Opphav

norrønt snjóva

Tyding og bruk

  1. falle snø;
    kome nedbør som snø
    • det snødde jamt og tett
  2. fyllast eller bli dekt med snø
    • vegen snør att, full

Faste uttrykk

  • snø inne
    bli isolert på grunn av sterkt snøfall
  • snø ned
    bli dekt av snø

upersonleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er eller gjeld ein person
    Døme
    • ein upersonleg guddom;
    • aksjeselskap er upersonlege skatteytarar
  2. som er utan særpreg og personlegdom (3);
    nøytral, tam
    Døme
    • skrive i ein upersonleg stil;
    • alt er så upersonleg i kontorbygget
  3. om (del av) språkleg uttrykk: som ikkje er knytt til eit eigenleg subjekt, men kan vere eller ha eit formelt subjekt
    Døme
    • 'det snør' er eit upersonleg uttrykk