Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skofte

skofta

verb

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk ‘kvile (i arbeidet)'

Tyding og bruk

vere borte frå arbeid eller skule
Døme
  • skofte arbeidet dei to siste timane

skoft

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk ‘arbeidsøkt, kvilestund mellom to økter’

Tyding og bruk

det å skofte;
fråvær
Døme
  • ha lite skoft siste året