Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
uvêrsdag
,
uversdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag med vedvarande uvêr
Døme
det var fem uvêrsdagar i september
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekt
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kraft som ein lekam verkar på eit underlag med
;
tyngd
(1)
Døme
gå opp i vekt
;
selje fisk etter vekt
;
bere vekta av noko
;
leggje vekta si på senga
;
fordele vekta på båe sider av båten
;
flytte vekta over på det andre beinet
som etterledd i ord som
eigenvekt
fødselsvekt
kroppsvekt
nettovekt
slaktevekt
i overført tyding: kjenslemessig byrd
;
tyngd
(4)
Døme
slite under vekta av ansvaret
;
kjenne vekta av eit langt liv
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
reiskap eller instrument til å
vege
(
2
II
, 1)
med
Døme
leggje noko på vekta
;
bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
som etterledd i ord som
badevekt
fjørvekt
skålvekt
gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
Døme
trene med vekter
;
lyfte vekter
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar
som etterledd i ord som
bantamvekt
cruiservekt
flugevekt
lettvekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
sist
3
III
adverb
Opphav
norrønt
sízt
,
opphavleg
superlativ
av
síð
‘seint’
,
n
eintal
av
sist
(
1
I)
;
jamfør
sidan
(
2
II)
Tyding og bruk
etter noko anna
;
seinast
;
motsett
først
(
3
III)
Døme
kome sist av alle
mot slutten
Døme
sist i september
lengst bak
;
attarst, til slutt
Døme
stå sist i rekkja
dårlegast
Døme
bli sist i tevlinga
som går nærmast føre
Døme
de gjekk same vegen som sist
Faste uttrykk
sist av alt
framfor alt ikkje
;
helst ikkje
det var no det eg sist av alt ville
sist, men ikkje minst
til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
takk for sist
brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
til sjuande og sist
heilt til slutt
Artikkelside
tjueførste
,
tjuefyrste
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er nummer 21 i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til 21
Døme
21. september
Artikkelside
jomfru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jungfrú, jumfrú
;
frå
lågtysk
‘ung frue, adelsdame’
Tyding og bruk
eldre nemning for ung, ugift kvinne
Døme
ei ung, vakker jomfru
person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
Døme
ho var ugift, men ikkje jomfru
;
han sa han var jomfru
reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
Døme
jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar
Faste uttrykk
gammal jomfru
eldre, ugift kvinne
;
peparmøy
jomfru Maria
Jesu mor
Artikkelside
haust
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haust
Tyding og bruk
årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
Døme
det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten
;
neste haust blir nok vêret betre
;
i fjor haust flytta dei til byen
;
til hausten skal han byrje å studere
i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd eller planta
;
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
Døme
ein god haust
som etterledd i ord som
eplehaust
frukthaust
i
overført tyding
:
resultat
av ein bestemt innsats
som etterledd i ord som
bokhaust
medaljehaust
Faste uttrykk
livets haust
alderdommen
Artikkelside
tetraterm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
therme
‘varme’
;
jamfør
tetra-
Tyding og bruk
gjennomsnittstemperatur i månadene juni, juli, august og september
Artikkelside
matteusmess
,
matteusmesse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på evangelisten
Matteus
;
jamfør
-mess
Tyding og bruk
katolsk festdag for evangelisten Matteus, 21. september
Artikkelside
justerkammer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fram til september 2011: distriktskontor i
Justervesenet
Artikkelside
justermeister
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fram til september 2011: (tittel for) distriktssjef i
Justervesenet
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100