Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
157 treff
Nynorskordboka
157
oppslagsord
S
1
I
,
s
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
s
Døme
liten s
;
stor S
;
s kjem etter r i alfabetet
;
han har problem med å uttale s-ar
Artikkelside
S
2
II
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
svovel
symbol for
sør
(
1
I
, 1)
symbol for
siemens
Artikkelside
S
3
III
forkorting
Tyding og bruk
om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘særs godt’
eller
‘særs tilfredsstillande’
Døme
få S til eksamen
Artikkelside
gysje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
gys
(
s
) ‘gjøn’
;
samanheng
med
gyse
(
1
I)
og
gøyse
(
2
II)
Tyding og bruk
urimeleg forteljing, skrøne
;
(laust) rykte
Døme
fortelje gysjer
;
det går ei gysje om dei
Artikkelside
ters
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
teer
(
t
)
s
Tyding og bruk
liten trekloss brukt som stoppar i
auget
(
1
I)
på eit tau eller til vide ut eit slikt auge
Artikkelside
romanes
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
romane´s
Opphav
jamfør
rom
(
2
II)
Tyding og bruk
indoarisk
språk som folkegruppa
rom
(
2
II)
snakkar
;
til skilnad frå
romani
Artikkelside
pretensiøs
adjektiv
Vis bøying
Uttale
pretangsiøˊs
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
som har store
pretensjonar
;
kravstor
Døme
eit pretensiøst program
;
ein pretensiøs person
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
motsett
mjuk
(1)
Døme
ein bil med stive fjører
;
skiene var altfor stive
;
eg hadde harde og stive sko
;
boka har stiv perm
;
han har stivt, stritt hår
;
ho hadde ein stiv fot
tjukk
(3)
Døme
fløyten ville ikkje bli stiv
urørleg
(1)
Døme
eg vart stiv av skrekk
støl
(
2
II)
Døme
vere gammal og stiv
erigert
Døme
ein stiv penis
lite naturleg
;
ufri
(4)
,
tilgjord
Døme
eit stivt smil
;
ho er litt stiv og keitete
ubøyeleg
(2)
;
hardnakka
(1)
,
stivsinna
Døme
vere stiv og stri
dugande
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
trygg
(2)
Døme
han var ikkje så stiv i engelsk
urimeleg
(3)
,
dryg
(5)
Døme
butikken hadde nokså stive prisar
om vêr: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blæs stivt
heil og full
Døme
vi sat stille i to stive timar
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
kleise
1
I
kleisa
verb
Vis bøying
Opphav
av
kleis
Tyding og bruk
snakke ugreitt
;
lespe
;
vere
kleis
(1)
Døme
kleise på s-ane
tale barnespråk
Døme
kleise for ungane
Artikkelside
s-verb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i nynorsk: tidlegare
sideform
av
st-verb
i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb,
til dømes
‘undres’ av ‘undre’
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100